"There you are! Finally!"

Jeg og Monika var i Oslo denne helga, og på vei hjem – da vi satt på toget – ringte plutselig telefonen min. «Oregon» sto det! Med litt motivasjon fra Monika, ble det så jeg tok den – selv om vi satt midt mellom masse fremmede mennesker, jeg ikke hadde så mye strøm igjen på telefonen og virkelig var helt uforberedt på å skulle snakke engelsk med noen jeg aldri har prata med før.

Vel, denne gangen fungerte det faktisk helt fint. Jeg måtte bare bekrefte at jeg ville motta samtalen, og så kom det igjennom. For et adrenalinrush! Det gikk så mye bedre enn jeg noen sinne kunne forestille meg. J var akkurat like kul på telefon som gjennom brev – om ikke mer! Hadde ingen problemer med å få med meg hva han sa, bortsett fra en gang, og da var det toget som bråkte. Han sa også at engelsken min var helt «perfect» og at han ikke forsto hva jeg hadde vært bekymra for.


Det var rett og slett en utrolig morsom og fin samtale, selv om den bare varte i 9 minutter – det koster dem nemlig ganske mye for dem å ringe hit. Dette er noe vi skal gjenta – vi skal spleise, og jeg skal føre over penger via Jpay. Kjempegøy at det endelig virker! Nå har vi noe å snakke om i neste brev også, hehe.

Det skal være sagt at dette er noe jeg har godkjent og gått med på for lenge siden – jeg ga han nummeret mitt og ga han lov til å ringe. Vil man ikke kommunisere via telefon er det selvfølgelig ikke noe press om det i det heletatt! Men for min del – som føler at jeg har fått en skikkelig god venn, og i tillegg synes det er stas å få snakke litt engelsk – er det bare kjempestas! Gleder meg allerede til neste gang! :)