Survived By One: The Life and Mind of a Family Mass Murderer

Vil begynne dette med å ønske dere et godt nyttår. Håper dere alle vil oppleve mye flott i det kommende året. Har vært litt stille her de siste par ukene, men jeg tror jeg kan snakke på både min og Julies vegne når jeg sier brevvennene våre ikke har vært glemt i disse juletider. Jeg har faktisk funnet meg selv i å gruble over hvordan de har det nå i jula, opptil flere ganger daglig.

Uansett, jeg har også brukt tiden på å lese. Da jeg først begynte å se etter brevvenner, fant jeg mange, men kun noen jeg valgte å faktisk skrive til. Noen av de jeg ikke skrev til, syntes jeg likevel det var litt interessant å finne ut bakgrunnshistorien til. Tom Odle var en av disse, mye fordi jeg så han satt inne på livstid for mord. Snart fant jeg ut at det er skrevet en bok om ham, så jeg valgte å kjøpe den herifra. Jeg synes nemlig sånt er utrolig interessant lesestoff siden det forklarer saken fra flere sider og beviser at ting ikke alltid er så svart-hvitt som det kan se ut når folk får en straff. Tenkte jeg skulle dele den med dere; kanskje vil noen lese boken eller velger å skrive til Odle selv?

Survived By One: The Life and Mind of a Family Mass Murderer forteller om oppveksten til Tom Odle, hva som gjorde at han tok livet av hele familien sin og tiden i fengsel. Boken er bygd opp gjennom brev fra Tom Odle i person, mange sitater fra folk og fra under høringer m.m., refleksjoner rundt Toms handlinger fra fagpersoner …

Jeg skal verken komme med en analyse av boken, Toms oppførsel eller noe slikt, men tenkte bare å komme med en kort oppsummering. Tom Odle var 19 år gammel da han drepte hele familien sin (foreldre og tre yngre søsken på 14, 13 og 10 år) i 1985, etter at mora hans i flere år hadde slått ham (med belter); gjentatte ganger låst ham fast til sengen i flere timer om gangen; og ikke minst skjelt ham ut og sagt han ikke var god nok. Tom fikk sjeldent være ute med venner i starten av livet sitt og levde generelt under strenge forhold. Faren sa aldri noe på hva moren gjorde.

Opp mot tenårene kom han borti ting som kriminalitet, og stoffmisbruk og –salg. Folk i nabolaget ringte flere ganger til politiet på grunn av oppførselen hans. Forholdet til familien ble dårligere og dårligere og livet hans kom rimelig ut av kontroll. Etter en rekke hendelser (som dere nesten må lese boka for å høre), ba foreldrene hans ham om å komme seg ut av huset. Dagen han skulle flytte, drepte han hele familien.

Året etter ble han dømt til døden. Han satt på death row i 17 år, fram til straffen hans i 2003 ble endret til livstid fram til en naturlig død.

Som sagt skal jeg ikke gå inn på å analysere eller noe – men jeg tror at noe av det vi kan lære av Tom Odles historie er viktigheten i å se tegnene på et tidlig stadium. Det er mange som sitter fengslet fordi de drepte foreldrene sine (Tom har selv sagt at det egentlig var mora han ville ta – resten ble liksom bare med) etter år med mishandling. Og selv om jeg ikke sier gjerningsmannen i denne saken burde være løslatt, er jeg rimelig sikker denne saken kunne hatt et annet outcome om noen tidlig hadde hjulpet Tom og familien.


Jeg vurderte å skrive til Tom selv, men valgte å lese boken først. Nå har jeg likevel kommet til den konklusjonen at jeg ikke kommer til å gjøre det. I alle fall ikke nå; jeg har allerede funnet de vennene jeg ville finne. Så derfor legger jeg med adressen hans, om noen av dere skulle ha lyst til å skrive til ham. Jeg har inntrykk av at han – til tross for en fæl fortid – er en real type med mange refleksjoner og tanker rundt ting. Men om noen av dere skulle skrive til ham; husk å orienter meg om hvordan det går. Jeg er interessert..!

Tom Odle #N66185
Dixon C.C.
2600 N Brinton Ave
Dixon IL, 61021
USA

Monika