Når man føkker opp

Nå har jeg ikke skrevet her inne på en stund, og det er mange grunner til at det har blitt sånn. Heldigvis har Monika vært flink til å oppdatere. En av grunnene mine til at lysten til å skrive har sittet litt lengre inne enn vanlig, er nok at jeg føler meg litt dust. Veldig egentlig.

Dere husker kanskje da jeg skrev om Bouncer? En venn av J, som veldig gjerne ønsket seg brevvenn. Jeg prøvde å skaffe han det, ved å skrive om han her, poste infoen hans også videre.. Og responsen var over all forventning! Mange virka interessert i å gi han en sjanse, og jeg var sikker på at flere – i alle fall ett – brev var på vei. Så, jeg gjorde noe jeg angrer veldig på i dag – jeg skrev det til min brevvenn J, at interessen hadde vært kjempestor og at Bouncer bare måtte glede seg.

Dette var i November 2013. Jeg har spurt J flere ganger, om Bouncer har fått noe brev, men det har ikke kommet ett eneste ett. Svarene er aldri skuffa – "I’m sure there is something coming his way soon!", "Maybe it has been lost in the mail somewhere, you know how the mailservice can be..", "Bouncer is still hopeful and thanks you for your efforts!". Ansvaret faller på meg. Det var jeg som tok gleden på forskudd og gjorde den feilen at jeg sa ifra om det jeg trodde var gode nyheter. Selvfølgelig skjønner jeg at folk kan endre mening – at folk i bunn og grunn bare viste interesse og nysgjerrighet, og jeg ble bare alt for revet med og var så sikker på at folk var i ferd med å skrive.

Så jeg er bare nødt til å bite i det sure eple og innse at jeg føkka opp.

Men alt dette til side, dere – la Bouncer få en sjanse. Enten du en gang vurderte å sende i vei et brev, men det bare ikke ble slik, eller du ikke har hørt om han før. Jeg skriver igjen det jeg skriver da, og håper noen sender i vei noen linjer. Det hadde betydd utrolig mye for den fyren, det er alt jeg kan garantere.

Bouncer er 35 år og fra vestkysten av USA - California. Han er en tatovert "solid aryan man" med blå øyne. Han sitter inne med en livstidsdom uten mulighet for prøveløslatelse, og føler seg temmelig alene. Norge er ett land han er veldig fascinert av, og av hans mange tatoveringer er flere motiver som vikinger, runer osv. inspirert av vår kulturarv. Han sier han er "Odinist", mer kjent som "Åsatru" (om noen av dere så denne sesongen av "Alt for Norge" er det samme tro som Alf derfra praktiserer). Av musikk nevner han punk rock som en favorittsjanger, men liker mye forskjellig. Bouncer hadde satt utrolig stor pris på om en norsk Valkyrie (som han så fint sier) kunne funnet hjerterom til å skrive til ham, og dermed være ett lys i en ellers veldig tung og mørk tilværelse. :)

Jeg kjenner ikke "Bouncer", men det at han er en venn av J får meg til å tro at han må være en relativt bra fyr - uansett. Det introduksjonsbrevet han skrev til meg var i alle fall utrolig ydmykt, fint og høflig. Og i følge J: "he might look like a tough guy, but he is really just a big teddy bear once you get to know him!" Så jeg sier til deg, du norske valkyrie frøken - gi Bouncer en sjanse! Kanskje finner du en like kul venn som det jeg har funnet i J - uansett vil du gjøre noe utrolig fint for noen.

Bouncer nevnte hva han er dømt for i brevet, men jeg føler ikke helt for å skrive det her sånn uten videre. Er du interessert i å skrive til ham, men føler du vil vite dette på forhånd kan du bare sende meg en mail, en beskjed i kontaktskjemaet til høyre på siden eller sende meg en melding på facebook og spørre, så skal jeg fortelle det. Ellers vet jeg at han vil være veldig åpen om det om du spør han selv. Navnet hans er ekstremt vanlig, så google vil ikke gjøre deg noe klokere - just sayin.

Vær en engel - send ett brev eller kort til:
Robert Smith #19565398
82911 Beach Access Rd.
Umatilla, Oregon
97882
USA

Nå skal jeg ta meg sammen og prøve å finne inspirasjonen igjen.

Till' pen meets paper

Julie Wilhelmine