Nyanser og tankespinn

Nå i det siste har jeg og Monika prøvd å nå ut til flere med denne bloggen – vi vil informere, inspirere og dele vår utrolig givende opplevelse med andre. I den sammenheng har jeg beveget meg en del ut på forskjellige forum som jeg ellers ikke har vært stort på, og jeg er utrolig positivt overrasket over responsen vi har fått allerede! Selvfølgelig kommer den en del ignorant, usaklig tull også – men det skal vi verken bruke tid eller energi på her inne.

Men det å bli kontaktet av folk med tanker og spørsmål – som er interessert i å gi dette en sjanse, det gjør alt verdt det. Utrolig gøy. Veldig stas!

Men, de negative vibbene jeg får har jo fått meg til å undre litt. Tenke på hvordan enkelte mennesker ser seg selv og andre. Det kan virke som at enkelte ser på innsatte som en helt egen rase. Som om de kommer fra en annen planet. Er lagd av noe helt annet enn dem selv. Helt annerledes. Mindreverdige.

Og alt er så svart hvitt – når jeg skriver at «jeg har brevvenn i fengsel i USA», tenker enkelte med det samme ‘voldtektsmenn’! Barnemordere! Seriedrapsmenn! Psykopater! Finnes det virkelig ingen nyanser i deres tilværelse? Er alt virkelig kun svart eller hvitt?

I USA er det ikke vanskelig å komme i fengsel. Tvert i mot. Der borte er det jo nærmest et fritidssyssel å anmelde hverandre – for ikke å snakke om at mange befinner seg i veldig vanskelige oppvekstsvilkår. Gjengmiljø. Narkotikamisbruk. Familieproblemer. Pengetrøbbel.

Livet er ikke enkelt. Ikke for meg. Ikke for deg. Ikke for ham. Ikke for henne. Vi er bare mennesker – de er bare mennesker. Vi er i konstant utvikling. Forandring. Hver eneste dag skjer det ting som påvirker oss. Former oss. Ingen dag er lik. Ingenting er forutsett.

Plutselig kan det skje noe. Med deg. Med meg. Med broren eller naboen din. Mennesker du ser på som fantastiske. Ressurssterke. Det kan være tilfeldigheter. Det kan ha bygd seg opp lenge. Men en ting er sikkert – det kan skje absolutt alle. Du nekter kanskje å tro det, men utsatt for de rette omstendigheter kan vi alle være lovbrytere.

Av alle de mange, mange tusen som sitter fengslet i USA, hvor mange tror du hadde vært farlig for deg å ha en samtale med? Hvor mange tror du er helt spik spenna gærne, som ville hensynsløst slaktet oss alle om de fikk sjansen? Hvor mange av dem tror du er helt fri for menneskelige kvaliteter og talent?

Jeg tror ikke det er mange.

Som jeg alltid føler jeg må understreke – jeg prøver aldri å bagatellisere. Unnskylde. Men det må være lov å tenke litt. Kanskje se ting fra en litt annen vinkel noen ganger. Huske på at i fengsel sitter også han som rotet med penger for at han ville gi familien alt de ønsket seg. Han som ble rekruttert til en gjeng i en alder av 11 og i ett gateoppgjør skjøt og drepte noen før han fylte 12. Hun som ikke lengre klarte mer av onkelens konstante overgrep og endte med å ta livet av voldtektsmannen. Han som ble tatt med litt marihuana i lomma. Og så videre…

De er skyldige. De fortjener å sitte inne. Men de er ikke monstre. De er akkurat som deg – akkurat som meg. Så like – så forskjellige.

'Till pen meets paper

Julie Wilhelmine