Hvor mye din bursdagshilsen kan bety

Julie skrev om dette for en stund siden, men jeg fikk en melding i går som gjorde at jeg ville skrive litt mer om det. Komme med et konkret eksempel på akkurat hvorfor innsatte setter så stor pris på å høre fra noen på utsiden. Og da spesielt på sånne dager som bursdager etc.

En av mine brevvenner, T, hadde bursdag nå på mandag. Jeg hadde sendt ham et bursdagskort i ganske god tid i forveien for å sikre meg at han ville få det til dagen sin (men la det inni en ekstra konvolutt så det faktisk ble åpnet på selve dagen). Så fins det også noen veldig flotte nettsider; T har jeg mulighet til å kontakte via JPay.com – her kan jeg sende ham meldinger som skal ta maks 48 timer før han får, og jeg kan til og med ha videosamtaler med ham der. Jeg gjorde det, sendte han en melding der på selve dagen for å vise at jeg faktisk husket ham på riktig dag – ikke bare to uker i forveien.

Så i går fikk jeg svar fra ham, og det virket ikke som han kunne satt stort mer pris på kortet og meldingen. Men det som var hjerteskjærende i meldingen var at han fortalte at familien egentlig hadde lovt de skulle gjøre noe (akkurat hva sa han ikke noe om der og da), men at de ikke hadde gjort det. Så da, at i alle fall noen, ei jente i Norge av alle faktisk, husket ham på dagen var et av de eneste lyspunktene på bursdagen hans.

Tenk det; tenk hva du kan bety for et menneske som til og med blir ditcha av sin egen familie den dagen de fyller år. T har ikke en gang gjort noe som er så ille, uten at jeg skal gå inn på hva han sitter inne for, men jeg ser i alle fall ikke en grunn til at noen skal love å gjøre noe for ham på bursdagen hans for så å ikke holde ord og bare ignorere ham. Da er det bedre å ikke si en skal gjøre noe som helst. Men jeg mener ikke å si noe vondt om familien hans; jeg kjenner dem ikke og vet ingenting om hvordan det føles å miste en sønn eller en bror i flere år fordi han har begått en kriminell handling.

Poenget mitt er uansett det at det er så mange av dem som sitter inne som helt sikkert aldri får høre fra familien sin eller gamle venner. Det jeg mente med det jeg nettopp sa om T her, er at når han – som ikke har gjort noe veldig ille – ikke hører fra familien på fødselsdagen; tenk på alle de som sitter inne for verre ting, for dumme valg de kanskje gjorde da de var unge eller var rusa. Det fins så mange av dem at det virkelig er trist; er ikke den lille tiden det tar for oss å skrive et kort til dem, verdt det? Jeg mener i alle fall at det er det.

Det er få følelser her i livet som føles bedre enn å være det éne mennesket som husker en person på dagen hans eller hennes - ikke fordi det er fint at ingen andre gjør det, men fordi du vet hvor mye akkurat du da blir å bety for det mennesket, og at nettopp din gjerning var det som gjorde dagen levelig.

Monika

Of Scams and Such

I dag fikk jeg et nytt brev fra L, som jeg allerede har lagt ut noen ord fra, her på bloggen. Denne gangen lå det med et innlegg hvor han skriver om hva en burde være obs på når det kommer til det å skrive til noen i fengsel.

Of Scams and Such

I wrote in my last blog that it is an honourable thing to write people that are in prison. I truly believe this. You in the “free world” have the key to helping people in here find their way to being good people. However this does not mean that your good-heartedness will not be abused by the unscrupulous. I am a prisoner and it may be against the “prison code” to say so, but I would say that most prisoners would use someone badly if given the chance. This is not to discourage anyone from reaching out. I just want each of you to go in without blinders. With that in mind, I am going to tell you about some of the more common prison scams.

You are writing “John”, he tells you that he needs some money to pay so and so or they are going to hurt him. He is even willing to get so and so on the phone or to write to you (maybe, maybe not). This is a classic scam. If someone is in danger, the unit should be notified. Two reasons, if it is true, then a payment of money will only delay the inevitable or it will have to be paid again. If it is false, then this person is not your friend and should be reported.

You are writing “Phillip” and he says he needs funds for a class that he wants to take. He asks that you send him the money as they must take it out of his inmate account in order to pay for it. If you want to help someone in this way, I am all for it. But play it safe, find out where the person will be attending school. Call the unit and ask about the classes that cost funds and pay them to the school itself. Tell the person that you will “not” send the money directly to him. If he wants you to pay for the class then you will pay the school. Do not ever send anyone money like this.

You are writing “Daniel” and he asks you to send him some stationery (envelopes and paper and stuff like that). More than he could use to write to you in two years. Stationery is a commodity in here and can be sold in the prison black market for money. I would recommend that if you did send someone stationery, send what he would need to write to you for a few months.

These are few of the scams that inmates might use or something very similar. The thing is that it is noble to want to help someone. It should not be discouraged. However, each of you should understand that we, as prisoners, must be protected from ourselves at times. The best way to do that is to insure that you, our prospective victims, are educated.

My advice to any of you is this: If an inmate asks you or anything that will involve money, say no. It should be you who offer these things. But if you are interested in helping an inmate financially, ask questions investigate. Don’t take an inmate’s word for it.

Peace

"There you are! Finally!"

Jeg og Monika var i Oslo denne helga, og på vei hjem – da vi satt på toget – ringte plutselig telefonen min. «Oregon» sto det! Med litt motivasjon fra Monika, ble det så jeg tok den – selv om vi satt midt mellom masse fremmede mennesker, jeg ikke hadde så mye strøm igjen på telefonen og virkelig var helt uforberedt på å skulle snakke engelsk med noen jeg aldri har prata med før.

Vel, denne gangen fungerte det faktisk helt fint. Jeg måtte bare bekrefte at jeg ville motta samtalen, og så kom det igjennom. For et adrenalinrush! Det gikk så mye bedre enn jeg noen sinne kunne forestille meg. J var akkurat like kul på telefon som gjennom brev – om ikke mer! Hadde ingen problemer med å få med meg hva han sa, bortsett fra en gang, og da var det toget som bråkte. Han sa også at engelsken min var helt «perfect» og at han ikke forsto hva jeg hadde vært bekymra for.


Det var rett og slett en utrolig morsom og fin samtale, selv om den bare varte i 9 minutter – det koster dem nemlig ganske mye for dem å ringe hit. Dette er noe vi skal gjenta – vi skal spleise, og jeg skal føre over penger via Jpay. Kjempegøy at det endelig virker! Nå har vi noe å snakke om i neste brev også, hehe.

Det skal være sagt at dette er noe jeg har godkjent og gått med på for lenge siden – jeg ga han nummeret mitt og ga han lov til å ringe. Vil man ikke kommunisere via telefon er det selvfølgelig ikke noe press om det i det heletatt! Men for min del – som føler at jeg har fått en skikkelig god venn, og i tillegg synes det er stas å få snakke litt engelsk – er det bare kjempestas! Gleder meg allerede til neste gang! :)

Rett skal være rett?

Fra VG i dag - bare en påminnelse om at rettsystemet i USA ikke alltid er like godt...:

Stanley Wrice gleder seg sammen med sin datter Gail Lewis (til høyre) og advokat Heidi Lin Lambros etter å ha fått friheten tilbake. Foto: AP

"Stanley Wrice insisterte i årevis på at han innrømmet et seksuelt overgrep fordi han ble torturert av politiet.
Siden 1982 har 59-årige Wrice sittet i fengsel for voldtekt. Han har hele tiden hevdet sin uskyld og forklart at politiet i Chicago slo ham så lenge at han ikke hadde noe annet valg enn å erkjenne overgrepet.

Onsdag gikk han ut av fengselet som en fri mann, takket være en dommer som opphevet dommen.

Politiet løy

Ifølge dommeren har polititjenestemennene løyet om hvordan de behandlet 59-åringen, skriver nyhetsbyrået AP.

Dommen var på 100 års fengsel, men i går ble han altså sluppet fri etter over 30 år bak murene.

- Jeg kjenner på en overveldende lykke og glede over at det endelig er over, sa Wrice da han kunne klemme sine døtre, advokat og andre som hadde møtt opp utenfor fengselet.

Wrice sa at han ikke var sint fordi han hadde så mye å se frem til, som for eksempel å møte sine barnebarn. Men det første på agendaen var: Å skaffe seg en skikkelig cheeseburger.

Flere mørke historier

Løslatelsen av Wrice føyer seg inn i rekken av mørke kapitler i Chicago-politiets historie. Flere menn, hovedsakelig mørkhudede, har de siste årene blitt løslatt fra fengsel etter at det er kommet frem at de er blitt truet og torturert til å tilstå alt fra væpnede ran til drap.

Ingen av tjenestemennene er så langt dømt for tortur, men deres daværende sjef, Jon Burge, ble i 2010 dømt til fengsel i fire og et halvt år for å ha løyet under ed i retten.
Han sa i retten at han aldri hadde vært vitne til eller deltatt selv i tortur av mistenkte."

Det er litt skremmende å tenke på, er det ikke? 30 år, dere..

"Needs Mail"

Fortsetter med å videreformidle noen som virkelig hadde satt pris på brev - de som enda ikke har fått noen. Som sist holder vi litt tilbake på bilder og dom - men er det viktig for deg, bare spør. Kanskje er det noen du kunne tenke deg å skrive til? Det vil uten tvil bli verdsatt mer enn du kan forestill deg.

Edward:
"The quality of a man’s life is in direct proportion to his commitment to excellence, regardless of his chosen field or endeavor. Life is not like school where you are taught a lesson then given a test. In life you are given a test that teaches you a lesson.

Hello my name is Edward...I'm looking for someone to share my thoughts and dreams with; someone outside these walls that is also willing to share their own thoughts and dreams.
If this profile has caught your eye feel free to write.

I look forward to hearing from you!

Sincerely,
Edward Wise"

Edward Wise #11822031
Federal Correctional Facility
P.O. Box 1500
El Reno, OK 73036
USA

Robert:
"Hi! As you read my words I hope that you understand the loneliness I feel and my desire to find a genuine connection. As you can imagine prison takes your voice and I’m reaching out hoping to find it once again.
You can be yourself around me with no worry of judgment.
I’m told I’m a great listener and excellent at giving the right advice, so don’t be afraid to pick up that pen now and find out for yourself.

I believe that we all come into each other’s lives for a reason and that it’s not accident you find yourself reading my words. I have no hidden agenda and welcome any and all questions from anyone.
Originally I’m from Miami, Florida and have kept all my southern charm. You’ll find me laid back and easy going. I like to be positive about all things and really look forward to sharing this with you.
I stay fit with weights and really enjoy movies.
Before I go I’d like to leave you with a positive note, “Never let them tell you the skies the limit when there are already footprints on the moon.”

Look forward to hearing from you.

Always,
Robert"

Robert Waite #CQ-4237
SCI Retreat
660 State Route 11, AA-23
Hunlock Creek, PA 18621-3136
USA


Rocky:
"My name is Rocky, I'm 28 years old and I'm from Somerville, Massachusetts. I'm looking for friends to correspond with and get to know. I'm serving a 10 year sentence for a non-violent crime and would like to help pass the time by writing and developing a few friendships in the process. I don't have any children of my own, but I do enjoy spending time with my siblings and their kids. Dedication to one’s family is very important to me and I'm blessed to have love and support from my own but I would like to find and create new relationships that may build and grow with time."

Rocky Veliz #W102419
N.C.C.I
P.O. Box 466
Gardner, MA 01440
USA

Noen ord for deg i vurderingsfasen

Det at både jeg og Julie fra flere hold har hørt at mange av dere vurderer å skrive til noen i fengsel, gjorde at jeg ville prøve å tenke ut noen kloke ord til dere som er i nettopp den vurderingsfasen.

Jeg vet egentlig ikke helt hva det var som gjorde at jeg selv sto i den fasen en liten stund. Men én ting er sikkert, og det er at grunnen til at jeg kom meg ut av den var at jeg begynte å se på ulike profiler. Aldri har det vært så lett å finne mennesker jeg virkelig fant interessante og som så ut til å være helt ærlige og «ekte».

Valget ble enkelt; så mange av disse menneskene fortjener en sjanse til å bli hørt eller til å bare ha en person de kan snakke med. Og jeg ville gi noen av dem akkurat den muligheten.

Jeg gikk inn i det med den tanken om å kunne være der for noen; nå, etter å ha mottatt flere brev, sitter jeg igjen med så mye mer enn det. De jeg skriver med, bryr seg virkelig om hvordan livet og hverdagen min er, hvordan jeg har det – og de er så ivrige etter å høre om alt mulig. Nå vet jeg ikke med dere, men etter min erfaring er det ikke alltid en har den type folk rundt seg.

Å skrive til en innsatt er spennende. Givende. Interessant. For meg har det blitt noe som virkelig bryter med hverdagen; når jeg finner et brev i postkassa blir jeg tatt med i en ny verden, et nytt liv. Og jeg skal innrømme jeg har fått høre ting som har truffet meg så ekstremt at jeg har endt opp med å måtte lese det sikkert ti ganger før jeg har kunnet skrive noen ord som svar. Og så er det selvfølgelig de brevene der du sitter og smiler deg gjennom. En av dem jeg skriver med har skikkelig humor. Store deler av hans førstebrev lo jeg meg faktisk gjennom.

Tenk deg – for disse menneskene kan du bli en slags dagbok som får høre ting ingen andre får. Og det går slettes ikke bare en vei; føler du deg komfortabel nok til det, er de mer enn interesserte i å høre hva du tenker på.

Nåvel, nå ble ikke disse ordene like «kloke» som jeg tenkte, men jeg håper i alle fall at der har fått noen av dere til å ta et steg videre. Har du bestemt deg litt, for at du føler det er greit å skrive til noen i fengsel; ta en titt på noen profiler – før du vet ordet av det, kan den «perfekte» brevvenn dukke opp.

Monika

Skrive til? - Du kan gjøre en forskjell

Jeg må si jeg ble helt utrolig positivt overrasket over responsen jeg fikk da jeg skrev om Bouncer – vi blir så utrolig glade av å se at folk er interessert i dette her! Nå håper jeg virkelig at minst en av dere setter tanken om å skrive til han ut i live, og han viser seg å være en kjempebra brevvenn!

google.

Men dere – det er så mange andre som også hadde satt uendelig pris på å høre fra noen i den frie verden! Og det så ut til at flere syntes det var fint å få litt tips om hvem man kan skrive til. Så nå har Monika og jeg funnet ut at vi skal lete litt etter folk som virkelig ønsker og trenger brev – spesielt av dem som på nåværende tidspunkt ikke hører fra noen – og «promotere» dem her på bloggen. Håpet er at dere finner noen av dem interessante nok til å gi dem en sjanse.

Vi har også kommet frem til at vi ikke poster bilder av dem her, siden vi er av dem som synes utseende ikke bør være en avgjørende faktor for om man velger å sende noen ett brev eller ikke, sant? Men klart – vil dere på død og liv se først, er det selvfølgelig mulig. Samme med hva de er dømt for – er det viktig for deg skal du selvfølgelig få vite det på forhånd! Bare spør oss om det er noe du lurer på. :)

Første to ut er Allen:

"Greetings,

I am supposed to write something so unique and profound that you can’t help but pick me above all the others to invest a little of your tie into and hopefully make a new friend. Wow, talk about pressure! Maybe I could tell you that I made it all the way to Eagle Scouts and I had every survivor patch you could darn well imagine, you betcha…or how about in 7th grade I was Captain of the math team and I was moving in on the Chess Captain chair but they kicked me out of school for running a numbers racket. I would have to say that humor is huge with me and if you find yourself smiling from something I’ve written here then I think you and I could along like peanut butter and jelly.

My name is Allen and I am 41 years and currently busted and disgusted in this wonderful state of California. I’ve made a few mistakes, everything from bank robbery to purse snatching at the local convalescent hospital……Kidding, Kidding…Actually I have quite a few redeeming qualities but I think it’s up to you to find out what they are. I can offer you something cool and different in your mailbox and lots of great laughs and conversations.

So what do you think??? You in?"

Allen Baldwin #AB-5982
I.S.P.
P.O. Box 2199, B-5-110
Blythe, CA 92226 USA


..Og Kyle:

"Everyone deserves to be loved, regardless of past mistakes or poor decisions made in life. Even though society punishes those that commit errors, it also champions redemption. This allows us to learn from our past missteps becoming better more productive individuals. With that said, my intent with this ad is simple: to find real, tangible friends ad relationships in this world. People talk about their social media “friends”, but what really is the depth of those relationships? I’m a quality, not quantity, type of person. One can have a thousand social media friends but how real are they? Personally I’d rather have one true friendship than a thousand social media friends.

I’ve spent almost a decade behind bars now and in that time most of my friends and family have fallen by the wayside. As time goes by, people become less and less concerned about the lives of those in here, not because they are cruel but because it’s easy to forget those you never see. “Out of sight, out of mind.” That’s been the case for me, and my interaction with the outside world over these past years has been nominal at best.

I’d like to learn more about others and how best to interact with them. I’m a generous heart, an ear that listens, and a soul craving friendship. I know there are free people out there that feel exactly the same way.

Take a chance and be my friend, you won’t be disappointed. Take care."

Kyle Berry #P30710
LPCC
5501 N. LaPalma Road
Eloy, AZ 85131 USA


Vi håper noen av dere kan finne det i hjertet deres å gi dem en sjanse. Send ett brev! Send ett kort! Send en uvurderlig gave bare i det å bli tenkt på - husket - for en liten stund..

Julen er ikke bare familie, hygge og glede for alle

Synes du det er litt vanskelig å vite hva du skal skrive i det første brevet? Har du kanskje lyst til å gjøre noe mer ut av det? Eller vil du gjøre noe ekstra for en du allerede har skrevet til en stund?

Jeg og Julie bestemte oss for å lage adventskort til dem vi skriver med. Ett for hver søndag i advent. Så for et par uker siden satte vi av nesten en hel dag; turen gikk til butikken for å handle inn ark, og etterpå suste timene hyggelig av sted mens vi klipte, limte og pyntet.

Det ble ikke så vi torde å sende originalene til slutt. Usikre på om alle fengslene, men egentlig ganske sikre på at de ikke ville, ville godta limet, ble det så vi heller tok kopier og sendte. Skrev et lite dikt eller noen ord i hvert av dem og prøvde å gjøre dem så unike som mulig. Vi ønsket å glede dem med noe litt annerledes. Noe de kanskje ikke har fått før. Og å bare gi dem noe positivt i denne førjulstiden, som helt sikkert kan føles ekstra dyster for mange som sitter inne.

For oss er det kanskje ikke så stort. Vi får på en eller annen måte oppmerksomhet hele tiden uansett. Jula er rundt oss overalt og vi får en rekke kort hvert år. For mange av dem er det ikke slik. Noen av dem har ikke kontakt med verken familie eller gamle venner, og har kanskje ikke mange de har god kontakt med innenfor murene. Da blir julen fort en ensom og trist tid.

Dette er en rimelig enkel ting å gjøre, men kan glede dem som får det enormt. Så tenker du på å begynne å skrive til noen, men vet ikke helt hva du skal skrive i det første brevet? Begynn med et kort da vel! Adventskort blir kanskje litt sent, men et julekort vil nok glede akkurat like mye.

Monika