Når du mister kontakten

Vi er allerede over tre uker inn i det nye året, og jeg håper dere alle hadde en fin avslutning av 2014, og at det neste året vil være et givende et. Litt lettere for oss som er på utsiden av murene - derfor er jeg så glad for at jeg har muligheten til å spre litt glede inn til vennene mine i fengsel også. Og ikke bare til de jeg skriver brev med - L forteller at han alltid viser bilder jeg sender med til sine venner der inne, så lenge det ikke er bilder av folk. Og det blir virkelig satt pris på. For dere vet, for dem er det sånne små ting som teller. Bare det å se et bilde av et fjell (og hei, vi har litt av en natur her til lands!) er så utrolig stort for dem.

Uansett, det var ikke det jeg tenkte å skrive om her i dag.

Når du mister kontakten og plutselig ikke hører noe mer

Det kan jo være flere grunner til at du plutselig ikke hører noe. Brevvennen din kan faktisk være opptatt - både studier, arbeid og litt mer seriøse saker som f.eks. handler om lengden på dommen deres osv. kan ta mye tid for dem. 

H*n kan også være i en tung periode og klarer bare ikke å sette seg ned og skrive noe som helst. Det skjedde med L, og jeg gikk fra å kunne motta så mye som seks brev på to uker, til å plutselig motta kanskje ett i måneden. Her er det bare å gi dem tid, men være klar på at du er der når de føler for å skrive med deg igjen (så lenge du faktisk mener det).

Brev forsvinner dessuten stadig vekk. Så om du ikke mottok svar på det siste brevet du sendte, men på det før, da kan det rett og slett være at brevet ditt aldri nådde fram. En kamerat av meg skulle sende meg et kort fra USA, og etter to forsøk har ingen av dem kommet fram, et år etter.

Men - det skjer jo dessverre at de rett og slett velger å ikke svare også.

Uansett hvilken av grunnene over som er årsaken til at du plutselig ikke hører mer, mener jeg at du bare må sende et nytt brev når det har gått en stund. Vær ærlig og si at du rett og slett er litt bekymret i og med at du ikke har hørt noe fra ham/henne på lenge. Jeg blir i alle fall bekymret når det skjer med mine venner - tankene begynner med en gang å surre rundt i hodet, og lure på om det er noe som har skjedd. Det er ingen god tanke.

Uten at du får svar fra din brevvenn vil det være vanskelig å finne ut hva som har skjedd. Det virker som den eneste måten er at du må kjenne noen som er i kontakt med ham eller henne - jeg har i alle fall ikke funnet noen annen måte. Føler du deg modig kan du selvfølgelig prøve å ringe fengselet, men jeg tør ikke å garantere hva slags informasjon eller svar du vil kunne få der.

Det jeg mener å si med dette er vel derfor det at, om det skulle være at din brevvenn har valgt å ikke svare, bør du ikke gi deg. Så lenge du vil være vedkommedes venn - keep writing! Til slutt vil de som regel innse at du er en av de som vil være der for dem, og ikke minst at du faktisk bryr deg. Du kan jo gjerne sette deg ned og tenke over om det er noe i de(t) siste brev(ene) du mottok eller selv sendte som kan være grunnen - kan h*n være fornærmet over noe eller bare føle seg dum for at h*n skrev det h*n skrev? Ta i så fall opp temaet og fortell at h*n ikke må tenke mer på det. Du vil fortsatt beholde vennskapet dere imellom. Det handler bare om å bevise at du er vennen hans/hennes.

Monika